Olaug og Ole Wiik på Sandnes har hver dag besøk av måka Markus.

 

Vinduet blir fort tilgriset fra utsiden når Markus tapper forsiktig på for å få en matbit.
Vinduet blir fort tilgriset fra utsiden når Markus tapper forsiktig på for å få en matbit.

I fem år har måka Markus kommet tilbake til samme hus på Sandnes i Risør. Det har skapt et spesielt vennskap.

Tekst og foto: Tore Myrberg

Allerede før Olaug og Ole Wiik står opp på morgenkvisten, sitter Markus og venter på toppen av en lyktestolpe over soverommet. Og når han skjønner at det er aktivitet i huset, er veien kort til fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet.

– Han er koselig å ha på besøk, og han svarer når vi snakker til ham, forteller Ole Wiik.

91-åringen, opprinnelig fra Rennesøy rett ved Stavanger, og hans kone på 92 år har nemlig fått mange besøk av Markus siden de møttes første gang på påskeaften i 2011.

Tapper på vinduet

Rutinen er den samme hver morgen. Markus sitter tålmodig og venter – en stund. For når tålmodigheten er slutt, tapper han lett på vinduet som et hint på at han gjerne tar i mot en liten godbit.

– Og om gardinene er trekt for, så kikker den bare under gardinen for å få oppmerksomhet. Han spiser også gjerne av hånda, sier Olaug Wiik.

Olaug Wiik kan mate Markus fra hånda uten problemer.
Olaug Wiik kan mate Markus fra hånda uten problemer.

Og som måker flest er det lite begrensninger i hva som går ned på høykant. I dag er det kjøttkaker og brødstykker.

– Når vi har hatt fisk, og han får restene, svelger han alt. Fiskehodene sluker han hele.

Merket på begge bein

Det kan kanskje virke litt rart at man kan huske sitt første møte med ei måke, men forklaringen i dette tilfellet er enkel.

– Han har merker på begge beina, og jeg visste at man ved Stavanger museum har en avdeling for merkede fugler. Derfor ringte jeg dit, og de ba meg notere tid og sted, sier Ole.

Siden den gang har Wiik møysommelig skrevet inn hvert besøk Markus har beæret dem med, og sendt det hele til Stavanger.

– Til gjengjeld sender de meg en rapport tilbake med alle steder han er registrert. Så om vinteren drar han hjem til Danmark.

Grunnen til at det er «hjem», er så naturlig som at det var i Skagen i 2007 at Markus ble merket.

Ole Wiik noterer ned alle dagene Markus er på besøk, og får til gjengjeld tilbake en full rapport etter "sesongen".
Ole Wiik noterer ned alle dagene Markus er på besøk, og får til gjengjeld tilbake en full rapport etter «sesongen».

Naturlig navnevalg

Hvorfor måka fikk navnet Markus, har også en årsak.

– Den er jo merket, så da syntes vi Markus passet godt.

Nettopp merkingen viser at Markus også er registrert andre steder i Risør ved enkelte tilfeller. Men, det er helt tydelig at det er på Sandnes han trivs best på ferie. Og det er der han blir tatt best i mot.

– Markus er alltid velkommen hos oss. Noen gang når vi sitter i stua med verandadøren åpen, sitter han på verandakanten og ser på oss. Så hopper han ned og det ser virkelig ut som om han har lyst til å komme inn. Men, han ombestemmer seg i siste liten, sier Olaug.

Ikke innpåsliten

Mens mange nok synes måkene har en tendens til å bli litt for innpåslitne, viser Markus gode manerer.

– Nei, han er ikke innpåsliten. Litt utålmodig noen ganger, men ikke innpåsliten. Det er kanskje litt rart at han kommer tilbake år etter år. Jeg regner med at han husker hvor han får mat, og at det er grunnen. Og det ville vært veldig rart om han en sommer ikke kom lengre. For han er alltid velkommen hos oss, sier ekteparet Wiik.

annonse_Lindal
161015_215x215_irisor_hrbildeler
risor-baatsenter-forslag
elektro
spnh-profilann
atletixny