13. mai fryktet Kurt Inge Dale at han skulle bli rullestolbruker for resten av livet. Drøye tre måneder senere har han fullført Ironman i Kalmar.

Tekst: Tore Myrberg  Foto: Privat

På sykehuset i midten av mai, etter å ha gått i bakken under et sykkelløp, var det vanskelig å se for seg at Kurt Inge Dale skulle gjennomføre flere sykkelritt denne sesongen. Og langt mindre en Ironman. Ikke rart det var en følelsemessig stor opplevelse å bryte mållinjen i Kalmar.

– Det sto tusenvis av mennesker langs løypa de siste hundre meterne så da danset jeg bokstavelig inn med piruetter og det hele. Så glad var jeg. Publikum klappet og jeg klappet. Det var en fantastisk følelse, sier Dale til iRisør.no.

Trodde han skulle bli lam

Ulykken som skjedde under Herefoss rundt har satt kraftige, fysiske spor i kroppen. Likevel er det ikke smerten av å svømme 3,8 kilometer, sykler 180 kilometer og løpe 42 kilometer han tenker mest på etter gjennomført Ironman.

– Det har vært en spesiell reise. Jeg trodde jeg skulle bli lam, også går jeg nå i mål i Kalmar med tiden 12 timer og 37 minutter.

Det var imidlertid store utfordringer underveis. Allerede under svømmingen var det tunge tak.

– På grunn av skulderen svømte jeg i realiteten med en arm. I tillegg har jeg mistet følelsen i flere fingre, og hadde problemer med å ta i mot drikke på de neste øvelsene.

Les historien fra mai da Kurt Inge Dale trodde han skulle bli lam:

– Lyden av folk som gikk i bakken var grusom

Nølende doktor

Bare en uke før start var Dale til legekontroll, og røpet planene om å delta i Ironman for sin doktor. Det ga ikke bare en positiv reaksjon.

– Han trakk fælt på det, og ville ikke helt godkjenne en slik deltakelse. Det ble mest mumling til svar, så til slutt sa jeg bare at jeg tar det som et ja.

På vei ut fikk risørmannen med bergensdialekt klar beskjed om at han ikke måtte heve venstre hånd over hodet.

– Det har også vært nok av andre som har sagt at dette er galskap.

Seks ukers trening

Galskapen blir ikke noe mindre av at det kun er de siste seks ukene opp mot konkurransen han fikk trent, og da helt uten muligheten til å svømme. Så det var da han kom i land etter svømmingen at skuldrene falt litt ned, noe som kanskje er litt dårlig ordvalg akkurat i denne saken.

– Jeg var livredd for at noen skulle sparke borti armen under svømmingen, og var så nervøs i forkant at jeg våknet ti over tre på natten uten å sovne igjen.

Når svømmingen var over, besto egentlig den største utfordring i å få av seg drakta ved hjelp av kun en hånd. Resten handlet om viljestyrke.

– Da jeg kom i land etter svømmingen, følte jeg at dette var min dag. Resten var tøft, men jeg ga ikke meg selv lov til å gi opp. Det handler om bare å tillate positive tanker.

Sliter fortsatt

Nå er medaljen for fullført Kalmar Ironman på plass, og bringer positivitet inn i livet selv om mye fortsatt ikke er som det skal være.

– Jeg mangler følelsen i lillefinger, ringfinger og langefinger på venstre hånd, og har nesten ikke krefter i selve hånda. Så nå skal de forsøke å finne ut hva som har skjedd. I tillegg har jeg et beinfragment i skuldra som jeg kjenner godt, og kragebeinet stikker for høyt.

Det betyr ikke at Dale skal hvile lenge på laurbærene etter innsatsen i Kalmar.

– Planen videre er å løpe Oslo Maraton. I tillegg håper jeg å bli dommer under Risør Tri. Jeg er utdannet Tri-dommer, og dømte blant annet sykkeldelen under Oslo Tri. Kommer jeg med som dommer i Risør, velger jeg nok å ta sprintdistansen, avslutter Kurt Inge Dale.