Venstres Dag Jørgen Hveem svarer Odd Eldrup Olsen (Ap) på spørsmålet om boplikt, et tema som ser ut å bli mye diskutert i valgkampen.

 

Boplikten tjener ikke formålet, Ap!

Når Odd E. Olsen (Ap) på iRisør skriver at min «oppskrift» på å unngå boplikt ikke er noen hemmelighet, er det heldigvis riktig. Likevel har mange tilhengere og motstandere av boplikten, også politikere, vært overrasket over at «boplikthullene» er så omfattende.

Boplikten er for mange basert på «tro» og «inntrykk», som Odd skriver om – og et skuldertrekk.

Fjellbacka og Lyngør

Odd viser til svenske Fjellbacka i Tanum kommune som eksempel på hvor galt det kan gå uten boplikt: Mørke vinduer vinterstid! Det hører med til historien at kommunen har stor innbyggertilfredshet, mangfoldig næringsvirksomhet og god vekst gjennom flere tiår. I samme tidsrom har innbyggertallet økt betydelig; til nær 13.000 i dag. Fastboende ønsker feriefolket velkommen – også sistnevnte bidrar vesentlig til fast bosetting!

Vår bopliktdebatt bør dreie seg om Risør, med saklig blikk på sammenlignbare nabokommuner. Det blir f.eks. usaklig å argumentere med at bopliktstedet Lyngør er dødt om vinteren og at det i bopliktfrie Arendal er mye liv.

Arbeiderpartiets manglende nyorientering

Ap har historisk enkelte ganger slitt med å gi opp virkemidler som tiden har løpt fra. Et eksempel er prisreguleringen på borettslagsboliger.

Men først: Arbeiderpartiets sosiale boligpolitikk i tiårene etter krigen, var en stor suksess og avgjørende for at svært mange klarte å skaffe seg en «passelig bolig i forhold til inntekten», som det het i Ap-målsettingen. Markedet alene ville ikke ha løst dette. Virkemidler var bl.a. «profittfri utbygging», samarbeid med boligkooperasjonen og nevnte prisregulering.

Etter hvert ble det avdekket innlåsingseffekter (som med boplikten) og andre usosiale og uheldige sider av prisreguleringen, godt beskrevet i bl.a. offentlige utredninger. Et punkt var at ressurssterke greit «tilpasset seg». Ap tviholdt på reguleringen gjennom 1970-tallet og til tidlig på 80-tallet. Fra 1982, under Høyre og Willoch, ble den opphevet. Ap-kritikken fra Stortingets talerstol var krass.

Ap-regjeringen (Brundtland) fortsatte imidlertid dereguleringen i boligpolitikken fra 1986 og redefinerte etter hvert (1994) sine boligpolitiske mål til mer selektiv støttepolitikk.

Dette gamle eksemplet er kun ment som illustrasjon på at det som har vært vellykkede virkemidler bør revurderes når virkeligheten endrer seg.

Noen refleksjoner og spørsmål til Ap 

  1. Vil Ap komme Rødt i møte og arbeide for innstramminger i bopliktreglene, eller mener Ap (som ved høringsrunden i 2008) at reglene bør være som de er?
  2. Er det ikke prinsipielt betenkelig at boplikten er basert på at den ikke skal fungere helt? Det er ikke nok fastboende til å fylle nåværende og fremtidige (planlagte) boliger i Risør. Innbyggertallet står stille eller synker. Det samme gjør realprisene på vanlige boliger, noe som er et lite lystelig bakgrunnsteppe for unge som ønsker å etablere seg. For med fast bosetting i «alle» boligene er det vel ikke nok folk til å bebo disse?
  3. Er det prinsipielt greit at Risørs boplikt er basert på at tilstrekkelig mange andre ikke har boplikt? Oslo har nær 55.000 sekundærboliger (pendling, utleie, ferie), prispress og et stort udekket boligbehov. Likevel styrer Ap/SV/MDG boligpolitikken uten boplikt. Som pendler til Oslo, er jeg glad for det.

Hva med en som må pendle til Risør fordi familien bor et annet sted? Pendleren må kjøpe seg et sted i bopliktfrie Flisvika eller leie en «boplikthullbolig». Et søk på finn.no er lite lystelig for en som ønsker å leie i Risør på helårsbasis!

Pendleren kan søke konsesjon (bopliktfritak), med usikkert utfall. Søknad sendes etter at boligen er kjøpt. Ved avslag må boligen videreselges – med tapsrisiko og nye salgsomkostninger. Et ubyråkratisk «Velkommen til Risør» er dette ikke.

Ny virkelighet

Jeg er enig med Odd i at boplikten i tidligere tider var et egnet virkemiddel for sentrumsbosetting. Nå må vi ta inn over oss at levemønster, kjøpekraft, mobilitet og behov for to boliger for mange har endret seg.

Regjeringen bør utrede et nytt system som ikke så ensidig knytter kommunens skatteinntekter mv. til folkeregisteradressen. Det vil kunne ta bort litt av bopliktfokuset og noe av usikkerheten rundt kommunens inntekter.

Fjerning av boplikten er ingen trylleformel, men vil bidra til kommuneutvikling, vekst og at blikket rettes fremover. Denne politiske ytringen fra en avdanket politiker, faller på stengrunn hos Ap, regner jeg med.

Dag Jørgen Hveem (V)

Her kan du lese innlegget til Odd Eldrup Olsen:

– Helårsboliger sikrer Risør som helårsby

161015_215x215_irisor_hrbildeler
risor-baatsenter-forslag
annonse_Lindal
atletixny
elektro