Foto: Niclas Halvorsen

Risør Arbeiderpartis representanter i formannskapet og lederen i helse- og omsorgskomitéen har sendt oss dette leserinnlegget om kommuneøkonomien.

Foto: Niclas Halvorsen

Risør kommunes gjeld og økonomi

Det hevdes fra opposisjonen i bystyret at Risør kommune trenger en ny kurs fordi sittende flertallet i bystyret har drevet kommunen ut i et økonomisk uføre med en kjempegjeld.
Ja, gjelden i Risør kommune er høy, men den er til å leve med. Det kreves god økonomisk styring og god kontroll. Disse forholdene mener vi er på plass med den styringen kommunen har i dag. I våre møter med Fylkesmannen, som har til oppgave å kontrollere kommunenes økonomi, bekreftes dette.

Våre investeringer har også gått til tiltak det normalt har vært bred politisk enighet om. Som ny skole på Søndeled, oppgradering av Risør barneskole, oppgradering av Risørhuset, oppgradering av brannstasjon og verksteder og lagre for tekniske tjenester, utvidelse av kommunalt vann og avløp, kunstgress og løpebaner på Kjempesteinsmyra og andre investeringer, blant annet innen helse og omsorg. Nettopp innen helse- og omsorg står også viktige nye investeringer for tur.

Kommunens gjeld har økt fra ca. kr 316 millioner ved utgangen av 2007 til 635 millioner ved utgangen av 2018. Dette er en økning på 319 millioner eller ca. 50 prosent på 11 år.
I fireårs-perioden 2007 – 2011 var Knut Henning Thygesen (Rødt) ordfører i Risør, men det var et borgerlig flertall i bystyret, med Jan Einar Henriksen (V) som varaordfører. I denne fireårs perioden med borgerlig flertall økte gjelden med ca. kr 156 millioner, eller ca. kr 39 millioner netto pr. år.

I syvårsperioden etter dette, fra 2011 til utgangen av 2018 har Per Kristian Lunden (AP) vært ordfører og leder for flertallet i bystyret. I denne perioden har gjelden økt med totalt ca. kr 163 millioner, eller 23,2 millioner netto pr. år. Altså ikke veldig mye mer på syv år enn hva det borgerlige flertallet klarte på fire år.

I 2015 og 2016 hadde kommunen overskudd i regnskapet på over 20 millioner. Dette skyldes i hovedsak lavere pensjons-utgifter og høyere skatteinngang enn budsjettert. I 2017 var overskuddet rundt 5 millioner og i 2018 rundt 7,5 millioner kroner. Overskuddet er brukt til å betale ned pensjons-forpliktelser (premieavvik) samt bygge opp kommunens frie disposisjonsfond. Vi har i dag et reelt fritt disposisjonsfond, som er våre sparepenger, på ca. kr. 25 millioner. For fire år siden var disposisjonsfondet «negativt», det vil si oppsamlet pensjonsforpliktelse (akkumulert premieavvik) var større enn det frie disposisjonsfondet.
Budsjettbehandlingen i desember er bystyrets viktigste møte for å legge rammene for kommunens økonomi. Her behandles også handlingsprogram og økonomiplan for årene framover. Bystyret behandler også årsregnskapet og regnskapsrapporter (tertialrapporter) tre ganger i året. Formannskapet følger den løpende økonomiske utviklingen med orienteringer i nær hvert møte. Tre av vi fire som skriver dette innlegget sitter i formannskapet og føler at rådmann og økonomisjef der gir gode orienteringer.

Vi har i formannskapet blitt orientert om rådmannens strategi; å ikke justere budsjettet underveis i tråd med utsiktene til lavere pensjonskostnader og høyere skatteinngang, og på den måten balansert enhetenes driftsbudsjett. Rådmannen har valgt ikke å øke enhetenes rammer i løpet av budsjettåret, men styre etter opprinnelig budsjett. Dette har vært svært utfordrende for noen enheter som ikke har klart å holde seg innenfor budsjettrammen. Men det har skapt forutsigbarhet i forhold til budsjettet bystyret har vedtatt.
Kontrollutvalget i Risør kommune, der Høyre har lederen, har også fått orienteringer om budsjett, økonomiplan og regnskap uten at det så vidt vi kan se fra protokollene har kommet merknader til den økonomiske styringen i kommunen.

Kommunens organisasjon KS opererer med et mål for kommunene med et netto driftsresultat (driftsinntektene minus driftsutgiftene minus renter og avdrag) på 1,75 prosent. Ser vi de fire siste årene under ett, er det tilnærmet resultatet for Risør kommune.

Kommunens tjenestetilbud svekkes ikke. Det har vært nedbemanning innenfor flyktningetjenesten de siste årene som følge av betydelig færre flykninger, ellers ingen kutt i kommunale tjenester. Driftsenhetene har hvert år fått kompensert for lønns- og prisvekst.

Vi kan også legge til at bystyret i Risør under budsjettbehandlingene i 2016, 2017 og 2018 vedtok at grunnlaget for eiendomsskatt skulle være det samme. Eiendomsskatten har altså stått stille i tre år selv om lønns- og prisveksten i samme periode har økt.

Ragni MacQueen Leifson
Elen Lauvhjell
Per Kr. Lunden
Risør Arbeiderpartis representanter i formannskapet
Ole Henrik Grønn, leder i komite for helse og omsorg

risor-baatsenter-forslag
annonse_Lindal
161015_215x215_irisor_hrbildeler
elektro
atletixny