Nils Vibe (Ap) har skrevet dette leserinnlegget om det skjeve forholdet mellom menn og kvinner i risørpolitikken:

Kvinner og menn i ubalanse

Kommunevalget er over, stemmene er talt opp og det er klart hvem som skal representere Risørs velgere de neste fire årene. Hvordan er kjønnsfordelingen blant de folkevalgte? Av de 29 faste representantene er 10 kvinner og 19 menn, altså en forsamling i sterk kjønnsmessig ubalanse, 34 prosent kvinner, 66 prosent menn. Det var ikke stort bedre i den perioden vi har lagt bak oss, med fordelingen 11 mot 18. Sju av de 11 kvinnene kom fra Aps gruppe. I løpet perioden ble fordelingen riktignok 13 mot 16 som følge av utskiftinger, nå tilhørte åtte av kvinnene Ap. Det er sikkert noen som ikke synes denne mangelen på likevekt er så nøye, men vi er mange som ser en styrke i at kvinner og menn er mest mulig likt fordelt i politiske organer og da er slike resultater svært skuffende. Vi har dessuten et felles mål om å sikre minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn når verv i utvalg fordeles.

Det er flere faser i prosessen som fører fram til den endelige sammensetningen av bystyret. Første fase er å motivere kandidater til å stå på listene. De åtte partiene som stilte til valg mønstret til sammen 135 listekandidater, 65 kvinner og 70 menn, en kjønnsbalanse det er lite å utsette på. Neste trinn i prosessen er når nominasjonsmøtene velger hvilke kandidater som skal få stemmetillegg. Til sammen 23 listekandidater fikk slikt tillegg, av dem 10 kvinner, eller 43 prosent kvinner mot 48 prosent av alle listekandidatene.

Så kom valgdagen, som altså ga en kvinneandel på bare 34 prosent. Dette er først og fremst et resultat av at partier med få kvinner på listene, Høyre, Venstre, Frp og Sp, fikk over halvparten av stemmene, men til sammen fikk de bare tre kvinner i bystyret. Resultatet skyldes også direkte innflytelse fra velgerne ved at det gis personlige stemmer. Av de 14 som fikk flest personlige stemmer var 12 menn, mens åtte av ti blant de med flest slengere var menn. Partienes prioriteringer og velgernes dom førte til at det som opprinnelig var en god balanse nå ga praktisk talt dobbelt så mange menn som kvinner i bystyret.

Er det forskjeller mellom partiene? Det er det så avgjort. 86 prosent av SVs, 75 prosent av KrFs og 56 prosent av Rødts listekandidater var kvinner, mot 25 prosent av Venstres og Frps, 27 prosent av Sps og 38 prosent av Høyres. På Aps liste var det like mange kvinner som menn. Alle SVs kandidater som ble gitt stemmetillegg etter nominasjonen var kvinner, halvparten av Aps, Venstres, Rødts og KrFs, en av tre på Høyres og Sps liste, mens Frp bare hadde menn blant sine prioriterte.

Når vi så kommer fram til de faste 29 som skal sitte i bystyret, er det bare Ap med fem kvinner og fire menn som kan sies å ha en gruppe med kjønnsbalanse. Høyres like store gruppe består av sju menn og to kvinner. For hvert av de mindre partiene med tre eller færre representanter skal det godt gjøre å oppnå balanse. Hvis vi slår sammen disse fem partiene, finner vi tre kvinner og åtte menn.

Hvis det er en verdi med god kjønnsmessig balanse i politiske organer, og det er vi mange som mener, må det rettes fokus både mot nominasjonsprosessen og den politiske praksisen mellom valgene. Det er lav kvinneandel som er problemet i Risør. For partier som trekker kvinneandelen ned er det derfor ekstra viktig å motivere dem for politiske oppgaver og løfte fram de som påtar seg slike verv. Å vise til forskjeller i kompetansenivå virker neppe særlig motiverende når dette målet ikke nås. At det ikke kan være perfekt balanse i alle partigrupper når gruppestørrelsen varierer mellom en og ni, sier seg selv. Det viktigste er at bystyret som kollegium innfrir på dette viktige kriteriet og da må alle partier ta sin del av ansvaret.

Les også:

Følger ikke Arendal med kvinner som ledere

annonse_Lindal
161015_215x215_irisor_hrbildeler
risor-baatsenter-forslag
elektro
atletixny