Rådhuset. Foto: Adrian Lokander

En ny luke åpnes i vår julekalender, og bak den finner du Risør Rådhus. Og ikke bare om ett, men to rådhus.

Tekst: Thomas Juell  Foto: Adrian Lokander

Før dagens rådhus blir beskrevet, bør vi ta med oss litt av historien til tomten der bygget er oppført. Da tar vi et raskt skritt tilbake i tiden og oppsøker Peder Jensen Holt «Sognepræst til Gjerestad» 1578 – 1607.

Gammelt gravsted

Da flere og flere ble tiltrukket av den gode havnen Risør hadde, og bygget sine hus rundt denne, især på det som ble kalt Strandgaten, ble det anlagt en hjelpekirkegåd på det sted «hvor Riisøers Raadhuus senere fikk sin tomt, da det fandtes altfor besværligt at føre det forøgede Antal Liig, som da allerede havdes, til Søndeled for at begraves».

Det fortelles at da utbedringer i Rådhusgaten ble gjort, kom det opp rester etter de som engang ble begravet der. Rådhusgaten har forresten ikke alltid hatt dette navnet. Både før og etter brannen het det Toldbugaten og det nybygde Rådhuset hadde nummer 145.

Når vi omtaler rådhuset i Risør, så er det i realiteten det GAMLE RÅDHUSET vi snakker om, det nye ligger jo på Frydendal.

Bygde nytt rådhuset

Skjønt gammelt, det virkelig gamle rådhuset brant dessverre ned i den siste store bybrannen som var i 1861. Men, det lå nærme, skrått over gaten til det nåværende. Før dette ble bygget, måtte de rive et enda eldre hus som kommunen kjøpte av enkefru Bæver (tidl. Karen Jacobsdatter Bistrup), enke etter toller Peder Jørgensen Bæver.

Byens energiske byfogd var Lauritz Weidemann. Han var forøvrig også byskriver, veier og måler og etter at han forlot Risør, deputert til Eidsvoll i 1814. Weidemann sendte 16. september 1797 inn til regjeringen en tegning til et nytt rådhus og fikk den godkjent allerede 10.oktober.

Her ser man Risør gamle rådhus som nærmeste bygning.

Så ble det fortgang i arbeidet og rådhuset stod ferdig allerede neste år, 1798. Dette var en stor bygning, bare litt mindre enn dagens rådhus og med tårn og urverk. Uret som hadde urskiver på alle 4 sider av tårnet, kunne sees over hele byen. Det var en lokal urmaker som het Anders Nielsen Kiær som bygget dette uret for 400 riksdaler. Uret var 17 tommer (43 cm) høyt, 1 alen og 10 tommer (88 cm) bredt og kunne gå i tre dager uten å trekkes opp. Til dette ble 1 ganglodd og 2 slaglodd brukt.

Selve tårnet var bygget i to avdelinger, hadde en hvelving dekket med jernplater og på toppen var det et spir med en vindfløy og en forgylt kule.

Verken overdådig eller tarvelig

Etter brannen var det uenighet om plasseringen og om bygningen skulle oppføres i mur eller tre. Først i 1871 sto bygningen ferdig, i tre etter byggmester Lütz sine tegninger. I følge vedtak fra den tiden skulle den verken være overdådig eller tarvelig (enkel eller beskjeden).

Lysekronene ble anskaffet i 1883 og 1885. Et beskjedent bygg eller ikke, jeg vil anbefale at de som går forbi Rådhuset, stopper opp et minutt eller to og virkelig beundrer fasaden. Det er mange flotte detaljer der, spesielt i annen etasje. Bare synd at velikeholdet hva maling angår henger litt etter.

I 1921-22 ble rådhuset forøvrig ominnredet. I trappa opp til 2. etasje er det et stort glassmaleri av Finn Hansen. Den flotte trappen ble i sin tid bygget av snekkermester Peder A. Østerholt, farfar til dagens Per Anders Østerholt. I 2. etasje er det festsal og etter siste oppussing i 1992 er salen igjen tatt i bruk til bystyremøter. Her henger det mange meget seriøse bilder av tidligere ordførere her i Risør. I første etasje er det møtelokaler og Skuteklubbens maritime samlinger.

Et rom som ikke lenger eksisterer er det gamle røykerommet. Politikerne i Risør kunne ha tjent gode penger på det rommet for noen år tilbake. Et rom de ble henvist til i 1990 etter at det ble røykt overalt. Det var bare å skjære opp den stinne røykluften der og solgt den i småstykker. Heldigvis er det en saga blott.

Blir mye brukt

I dag har politikerne sine møter i annen etasje, men har fått sterk konkurranse i de mange forskjellige tilstellinger som benytter seg av Rådhuset i dag; fra utdeling av fag- og svennebrev, konserter fra Risørs eget Motettkor, Bellman kveld eller Kulturskolen og til Damenes aften. Med andre ord, Risørs Gamle Rådhus er i vinden som aldri før.

At det av og til blir litt mye lyd fra Rådhuset som igjen kan gå ut over naboene har både rådmannen og teknisk etat grepet fatt i. Er det tvil om at det enkelte arrangement det søkes om å leie lokalene for kan avstedkomme bråk, så kan det i dag bli nei. Likeledes har det blitt vedtatt å gjennomføre enkelte bygningsmessige tiltak. Blant annet skal vinduer gjøres faste og ventilasjonssystemet utbygges, noe som igjen vil gjøre bygget mere lydtett.

At Rådhuset har vært vår storstue siden det ble bygget, kan vi vise til ved at det var Rådhussalen som ble benyttet under Kong Oscar II besøk i Risør. Her var det festmiddag for kongen, noen innbudte samt 43 betalende gjester. Det var også her, under middagen at kongen som var i et godt humør, skrev » Våbnet approberes Oscar 1891 18/7″. tvers over et menykort hvor forslaget til vårt kjære byvåpen var påtrykket. Regningen kom forresten på i underkant av kr 33,- per person.

Fangejern som inventar

I pakt med tiden, har den gamle Risør dialekten også forandret seg. Der hvor man i dag uttaler Rådhuset, vel som Rådhuset, sa man ved århundreskiftet (det forrige) «Råsstua». Det kan vel også komme av at i inventaret til det gamle rådhuset også hørte med fangejern til hender og føtter.

Men, mens kriminaliteten stort sett bestod av urostiftere i byen, ble disse behandlet på en annen måte og borgerarresten (fengslet) som var i rådhuset ble så lite brukt at lokalet ble benyttet som arbeidsskole for piker.