Det ville vært rart om vi kjørte en julekalender om steder, bygg og personer uten å ha med Branntårnet. Så dagens luke er nettopp viet Branntårnet.

Tekst: Thomas Juell

BRANNTÅRNET

I Risør, som i alle mindre byer var forholdene meget primitive, hva politi og brannvakt angikk. Ingen faste brannmannskaper som holdt nattevakt, kun vektere, (nei, ikke Jacob Gundersen og John Thomas Axelsen). Det var heller ingen faste brannmannskaper, man satset på at byens egen befolkning  hjalp til når det var nødvendig.

Går vi tilbake til 1767 så var det en brannforordning som påbød at det i hver by skulle være minst to vaktmannskap, ansatt av bystyret og satt som krav at det skulle være fornuftige borgere.

Lønnen var ikke spesielt stor, 32 skilling per uke om sommeren og 48 skilling om vinteren. Men, uniformen var gratis. Og var det andre gjøremål som var nødvendig, kunne de tjene noen ekstra skillinger på dette. Slik som å grave graver, trå belgen til kirkeorgelet, være auksjonsvitner (ved tvangsauksjoner) eller brannmenn.

Vektervers

En annet gjøremål, som vår nåværende vekter ikke gjør, var at man den gang var pålagt å synge vekterversene ved hver time. Kanskje så innbyggerne skulle vite at vekterne ikke sov på vakt? Verset til kl 2200 lød slik:

Om I vil Tiden vide, i Husbond, Pige og Dreng
Da er det paa de Tider, Man føier seg til Seng.
Befaler Eder i Herrens Fred, vær klog og snil,
Vokt Lys og Ild. Vor Klokke er slagen ti.

Testet beredskapen

En morsom historie fra 20-tallet går ut på at det skulle komme en branninspektør fra Oslo som skulle teste beredskapen hos det frivillige brannvesenet i Risør. Abraham, som fungerte som brannsjef, måtte ikke si det til noen. Dette skulle være hemmelig.

På tross av dette visste alle de frivillige om hva som skulle skje og sto og ventet spent  på at alarmen skulle gå. Dette var jo mennesker som var i full jobb, allikevel så var samtlige der innen tre minutter til inspektørens store overraskelse og beundring. Så brannsjef Abraham fikk da et sertifikat som sa at i Risør var alt i sin skjønneste orden.

Kanskje inspektøren hadde luktet lunten, for han tok en runde til og trykket på et annet brannvarslingapparat. Da tok det to timer før noen kom. Alle var i den tro at det var Markus på telegrafen som hadde, og ikke for første gang, koblet feil på telegrafen og satt på alarmen i vanvare.

Bygde branntårnet i 1887-88

Området ved siden av branntårnet har også kallenavnet «Bøsen». Noen har forslått at det var fordi de kaste bøss fra det punktet. Men, en mer sannsynlig forklaring er at dette i gamle dager, før branntårnet ble bygget, var et sted hvor folk møttes og pratet og diskuterte om dette og hint. Dermed ble stedet med den gode utsikten over byen ironisk nok kalt for Børsen,

Risør kommune oppførte branntårnet i 1887 eller -88 som varselssentral for byen. Fra øvre etasje i tårnet er det vinduer og der var det god sikt over hele byen for de to mennene som hadde nattevakt. De kunne se både over land og over vann, og derfor fort varsle om det skulle være fare på fære.

Fram til 1968, da brannstasjonen på Frydendal ble tatt i bruk, var det hver onsdag kl. 13.00 varslingsprøve med sirene. Fortsatt henger den gamle sentralen på veggen. Det var også et lite tilbygg der hvor kompressoren stod, slik at det ble nok kraft til sirenen, men den er borte nå.

Fra beredskap til kunst

I mars 1887 ble det nedsatt en komite som skulle utarbeide noen nye retningslinjer for brannvesenet i Risør. Disse var med i denne komiteen: premierløytnant Carl Steen, skipsreder Johan Fredrik Juell og skipsbyggemester Bernt Tellefsen. Det er mulig at branntårnet ble bygget som et resultat av dette.

Det ble også anlagt et sprøytehus på Kamperhaug med vogner og utstyr, et til i nærheten av Rinnans hus, et ved Kirkegaten (Prestegaten i dag) og et i nærheten av Rådhuset.

I dag brukes branntårnet som kunstgalleri, åpent for publikum i juli måned.  Galleriet drives av forskjellige billedkunstnere om sommeren og turister og andre som kommer dit får da en flott utsikt over byen fra øverste etasje i galleriet.

Kjente navn blant kunstnere som har hatt tilhold i branntårnet er for eks Ketil Olav Sand som sommeren 2018 viste sine fotografier under tittelen: «Portretter II». Ola Steen er en annen, han er kjent og kjær person i Risør, også kalt kattekunstneren pga sine mange flotte kattebilder gjennom årene.

Tilbake i beredskap

Branntårnet nyttes i dag på nytt i forbindelse med brannvarsling. Her er det to infrarøde, fastmonterte kameraer som kan fange opp varmeforandringer i området. Tenner du for eksempel opp en grill på torget, vil kameraet straks oppdage dette og varsle 110 sentralen. Det er også to kameraer til, ett på Risørflekken og ett i Kragsgaten på legesenteret.

Så er det bare å ønske at kommunen vil sette av noen penger til oppussing og vedlikehold av branntårnet. Nå lekker det vann inn gjennom vinduskarmene når det regner, og malingen flasser av, både inne og ute. Siden bygget ligger så prominent til, så kan det sees over store deler av sentrum, noe som burde være et insentiv til å holde bygget ved like.

To thermokamera og et videokamera, alle knyttet direkte til operasjonssentralen i Arendal. Foto: Lars Ole Røed