Ordfører Per Kristian Lunden har skrevet dette minneordet over Oddvar Hummelvoll.

Noen hevder at lærere har verdens viktigste yrke. Oddvar Hummelvoll var et eksempel som kunne bekrefte den påstanden. Oddvar Hummelvoll døde 19. mai, 78 år gammel. Vi er mange, mange i Risør som nå deler varme minner, og sørger.

Oddvars lærergjerning gikk langt ut over skolebygninger og klasserom. Hans jordnære dannelsesprosjekt omfattet alle og alt. Han var aldri belærende, men viste oppriktig omsorg og interesse for andre mennesker og samfunnet. Mest synlig – og ikke minst hørbar – var han som en av Risørs viktigste kulturarbeidere gjennom mange tiår. Han gledet oss med vakker sang, men også en unik evne til å støtte og hjelpe fram andre med talenter og interesse for sang og musikk. Han bidro, stilte opp, oppmuntret og møtte oss alle med vennlighet.

Jeg hører med blant de heldige som gikk mine første sju skoleår på Sandvika (Bossvik) skole. Hit kom Oddvar Hummelvoll som ung lærer (vi så han som nokså gammel den gang), og han satte sitt preg på alle oss som hadde han som lærer. Vi ble alle på hver våre måter kulturmennesker. Vi møtte Evert Taube, negro spirituals og perler fra Landstads reviderte. Vi hadde juleavslutninger som skjøv oss fram på scenen og vi opplevde gleden ved å lage en forestilling sammen. Mødrene våre smeltet totalt da Hummelvoll (vi brukte bare etternavnet) lot sin varme vibrato runge i et tettpakket klasserom og de tilga der og da alle de ruklete sløyd-arbeider vi tok med hjem. Hummelvoll var mye mer opptatt av amerikansk historie enn tresløyd, for å si det sånn. Men han var alltid en lærer vi respekterte, så opp til og likte. Trass i sine store talenter, holdt han også sin egen person litt i bakgrunnen. Han ville at andre skulle skinne og glede seg over applausen. Han passet alltid godt på de som var eller følte seg litt på utsiden, eller ikke fikk det helt til. Oddvar Hummelvoll var og ble en sosial-lærer, fra lenge før begrepet ble tatt i bruk.

Etter noen år ble Oddvar lærer i Risør. Han ble også involvert i et mangfoldig kulturliv, der han selv hadde en avgjørende rolle i å sikre vekst og kvalitet. Jeg kunne ha ramset opp en enormt lang merittliste, men kan bare konkludere med at Risør som kunst- og kulturby ikke hadde vært på noen måte den samme uten Oddvar Hummelvoll. Han ble hedret med Risør kommunes kulturpris i 2001. Og ble han ble invitert av Kongen og Dronningen til Slottet i Oslo i 2015 i teselskap sammen med andre utvalgte ildsjeler. «Jeg gikk ut fra Slottet med en følelse av at det jeg har holdt på med kanskje har gjort en forskjell for noen.» Sa Oddvar etter selskapet.

Jeg sliter litt med å finne overgangen fra Oddvars yrkesliv til pensjonist-tilværelse. Ikke så merkelig kanskje, siden mange av hans jern i ilden glødet sterkere enn før da han ble pensjonist. Han var blant annet en bidragsyter i det viktige arbeidet til Aktive Fredsreiser. Igjen kom sangen til nytte og Oddvars tolkninger av «Die Moorsoldaten» og «You´ll Never Walk Alone» la alltid ekstra dybde i dialog om krig og fred.

Det blir tomt etter Oddvar Hummelvoll i Risør. Vi vil savne stemmen, den trønderske sjarmen, smilet, de oppmuntrende kommentarene, de gode ideene og innsatsviljen. Vi tenker på Randi, Hege og Ketil og resten av familien i sorgen. Vi minnes Oddvar Hummelvoll i dyp takknemlighet.

Per Kr. Lunden, ordfører