Det er mange som har et forhold til det Knut Swane gjør med farger. Nå er han klar for utstilling hos Galleri Risør, med åpning tirsdag ettermiddag.

Tekst og foto: Tore Myrberg

Fram til nå har det vært Niclas Halvorsen som har stilt ut bilder i egne lokaler. Og egentlig er det merkelig at Knut Swane skulle bli den første kunstneren som holder utstilling der.

– Da jeg pusset opp og «fant mot» til å male vinduene kom det et sint brev om at «de pusser opp, også maler de det grått». Det var Knut Swane. Han er fortsatt uenig, men vi har fått en god dialog siden det, og nå blir han den første ekte kunstneren som stiller ut her. Det er moro at galleriet kan være et virkelig galleri, sier Niclas Halvorsen.

En lang prosess

I utgangspunktet skulle Swane ha vært på plass som popup-utstilling til kulturnatta. Men, den ble som kjent koronaavlyst.

– Det finnes ikke noe bedre lokale enn dette hjørnet, men jeg trodde tidligere at det hele skulle være et galleri. Så kom det en kaffemaskin og isdisk inn. Men, man kan fortsatt gjøre mye artig her. Niclas er i tillegg så åpen på at vi skal få det riktig, sier Knut Swane.

Det kan kanskje virke litt merkelig. Men, denne utstillingen er faktisk den første Swane har i Risør på 22 år.

– Jeg sjekket det ut. Sist gang var i Kunstparken i 1998. Den gangen hadde jeg begge rommene i Kunstparken.

Et utvalg

Nettopp 1998 er opphavsåret til det eldste maleriet på denne utstillingen. Det har fått en helt spesiell plass.

– Det var Niclas sin idé at vi skulle skru fast et maleri på en husvegg i Risør. Det er en fantastisk ide. Virkelig artig. Ellers er det litt av hvert jeg har funnet fram til utstillingen.

Det er en spesiell vri å henge et kunstverk på en yttervegg på denne måten.

Selv er han godt fornøyd med resultatet, og gleder seg til åpningen senere i dag.

– Utstillingen skal henge fram til ca. 30. juni, så folk har et par uker på seg til å se den.

Hvitt fortjener farger

Det er umulig å intervjue Knut Swane i Risør sentrum uten å komme inn på hans trang til å male benker. For det begynner å bli en god del fargerike muligheter til å sette seg ned i den hvite by.

– Det begynte med et bilde jeg så av kronprinsparet på Risørflekken etter at de hadde kjøpt hytte i Risør. Benken på bildet var så stygg at jeg tenkte at dette går ikke an. Sånn begynte det hele.

Nå står det benker flere steder i Risør som Knut Swane har malt.

– Hvitt elsker farger, og jeg er både glad og stolt over få til det hele. Risør har jo benker over alt, og de fortjener farger, avslutter Knut Swane.

Fakta

Knut Swane (født 7. mars 1951 i Risør) er en norsk maler, bosatt på Nygårdsjøen i Gildeskål kommune. Han er mest kjent for sin nyekspresjonistiske kunst fra åttitallet, med akrylbilder malt i enkel stil med sterke farger og med elementer fra amerikansk popkunst og graffiti. I Norge deltok han to ganger på Høstutstillingen (1974 og 1978).

På åttitallet var nyekspresjonismen en toneangivende retning innenfor kunsten, og Swane er blitt beskrevet som den fremste blant nyekspresjonistene i Sverige. Han har bakgrunn fra Kunstakademiet i Stockholm (1977–1981), og etter endt utdanning bosatte han seg i Sverige. Kunsten hans ble svært godt mottatt av publikum, som elsket det naivistiske og enkle formspråket. Bildene solgte godt og verkene hans ble innkjøpt av blant annet Svensk Kulturråd, Museet for Moderna Konst i Stockholm samt Malmö museum. Han hadde også separatutstillinger i Stockholm, Amsterdam og New York.

I 1983 forlot han Stockholm og bosatte seg i New York. I denne perioden hadde han utstillinger i Oslo, Trondheim, Stockholm, Paris, Amsterdam og New York. Under dette toårige oppholdet, hadde han blant annet en separatutstilling i Eastman-Wahmendorf Gallery i New York. I 1985 flyttet han tilbake til Norge, og underviste noen år på Vestlandets Kunstakademi. Å komme tilbake til Norge beskrev han slik i 1989:

– Jeg har absorbert så mye, har vært påvirket av så mange, og har malt som moten bestemmer. Men jeg tror ikke at jeg vil gjøre det mer. En merker at en kommer fra en liten filleby på Sørlandet, det preger en, en bærer hele tiden på småbykomplekset. Jeg har tenkt mye gjennom dette, og prøver å se maleriet, se kunsthistorien på en mer naturlig måte. Jeg var lærer på Vestlandets kunstakademi i et par år, og opplevde hvordan studentene tror at de lager originale greier. Men med litt oversikt ser man hvor oppslukt de er i idealene. De ser det ikke selv. Jeg kjenner meg igjen. (Gunvald Opstad: Sørlandet og malerne, Aschehoug forlag, (1991), s. 228 og 229.)

Kilde: Wikipedia