Sist helgs åpning av Risørholmen var en emosjonell opplevelse for Arne Lindstøl. Han er klar på at utbyggingen er viktig for Risør.

Tekst og foto: Tore Myrberg

Med de første 28 boligene solgt, og mange av disse tatt i bruk for kun kort tid siden, er det mye spenning som er forløst hos Arne Lindstøl.

– Det er veldig emosjonelt. Det synes sikkert også. Jeg kjenner på trykket nå, og at det kanskje begynner å løsne litt. Den spenningen som jeg har hatt i alle år, sier Lindstøl til iRisør.no.

Mange positive tilbakemeldinger

Det har tatt sin tid å få på plass de første av totalt 82 planlagte boliger. Derfor var lørdagen sist helg en milepæl.

– Denne dagen betyr at Risør har kommet et viktig steg videre. Og at vi har fått til noe som vi blir fornøyde med og har tro på. For her vil det spire og gro, noe som har vært drivkraften. Folk vil jo bo her.

Gjennom å regulering hvor det både er fritidsboliger og helårsboliger, tror Arne Lindstøl at Risør vil oppleve en tilflytting i tiden som kommer.

– Det at byen har åpnet opp for at folk kan prøvebo her, er veldig positivt. Det er mange her som har adresse her allerede nå. Som bosetter seg her. Og, en del av de som har kjøpt boligen som fritidsbolig har etter bare en uke begynt å lure at «her kunne vi tenke oss å bo». Så det kommer det. Jeg er ikke i tvil.

Se også denne bildeserien fra lørdag. (Artikkelen fortsetter under lenken)

Sjekk bildeserien fra åpningen av Risørholmen

Magnetisme

Over tid tenker Lindstøl derfor at flesteparten av de 82 planlagte boenhetene vil bli helårsboliger. Når man er i mål med så mange enheter, er han imidlertid litt mer usikker på.

– Det er ikke noe jeg rår over. Men, vi må bare inspirere folk til å komme, og der må hele byen bidra. Når folk føler seg velkomne og at de kan bidra med noe, så blir de inspirert. Og når folk kommer hit så ønsker de virkelig å bidra. Det er en magnetisme med stedet, men vi kan ikke bare sitte å se på Stangholmsgapet.

Selv flyttet Arne Lindstøl inn i sin bolig på Risørholmen fredag i forrige uke. Da vi pratet med ham dagen etter, var det etter en litt søvnløs natt.

– Jeg var helt utslitt, eller helt «vesen» som det heter. Spenningen om alt blir så bra som min intensjon har vært. Samtidig begynner tvilen å bli mindre og mindre, avslutter Lindstøl.