Bystyrerepresentant Frida Fred Dørsdal fra Risør Rødt stiller i en interpellasjon en rekke kritiske spørsmål rundt situasjonen ved Sandnes Ressurssenter.

Blant tingene det stilles spørsmål ved er hvem som sa opp brukeravtalene med Åmli. Fred Dørsdal skriver det både gjennom avisoppslag og i informasjon til politikerne er sagt at kraftige kutt i stillinger er nødvendig grunnet kraftig svikt i inntekter etter at to kommuner har valgt å si opp sine avtaler med Risør kommune.

–  I samtale med enhetsleder for habilitering og ressurssenter i Åmli, Inge Egil Hauge blir vi fortalt at det IKKE var Åmli som ønsket å trekke avtalen. Henvendelsen kom like før jul 2019 fra Risør kommune og enhetsleder Cesilie Janette Borge. Der ble enhetsleder Inge Egil Hauge informert om at Risør kommune vil si opp avtalen. Det var i følge ham ikke noe de hadde planlagt, skriver Frida Fred Dørsdal i interpellasjonen.

Hun sier Risør Rødt er bekymret for det psykososiale arbeidsmiljøet på Sandnes, og at de ber kommunedirektøren snarest ta et bedre grep om arbeidsmiljøet ved enheten for habilitering ved Sandnes ressurssenter.

Hun skriver videre:

Ansatte på Sandnes ressurssenter har gitt uttrykk for en fryktbasert ledelseskultur. Videre forteller de ansatte at de ikke rapporterer saker om arbeidsmiljø og arbeidsforhold i fare for represalier og at de ikke vil få vakter dersom de snakker høyt om problemer.

Ut fra bakgrunnen for interpellasjonen, som du kan lese i sin helhet i denne saken, stiller rødtpolitikeren åtte spørsmål hun regner med ordføreren kommer med svar på under torsdagens bystyremøte.

  • Hvordan skal vi klare og ivareta de ansattes psykisk helse i nedbemanningsprosessen?
  • Hvordan skal vi snu en ukultur som har pågått i årevis, der ansatte ikke tør å si i fra og at dersom de sier i fra opplever å bli straffet?
  • Hva må Sandnes gjøre annerledes for de ansatte skal føle seg delaktige i prosesser som angår dem og sine brukere?
  • Hvilke grep må til for å gjøre avstanden mellom leder og ansatt kortere?
  • Hvordan kan tillit gjenreises etter så mange år?
  • Hvorfor ble saken lagt frem til oss politikere og ansatte som at det var Åmli som ønsket å trekke avtalen, når vi i ettertid forstår det som at det er Risør kommune som ønsket å si opp avtalen?
  • Er det ikke kommunens intensjon om å opprettholde arbeidsplasser i kommunen vår?
  • Hvorfor kom dette ønsket fra Risør kommune akkurat nå, når vi trenger inntekter?

Her er hele interpellasjonen:

Ordfører,

Vi i Risør Rødt er bekymret for det psykososiale arbeidsmiljøet på Sandnes og ber kommunedirektøren snarest ta et bedre grep om arbeidsmiljøet ved enheten for habilitering ved Sandnes ressurssenter.

Videre ønsker vi å se hvilke tiltak som er satt inn etter forvaltingsrevisjonen ved Sandnes Ressurssenter.

Vi som politikere har et ombudsansvar for å sørge for at de som jobber i kommunen vår har det bra på jobb. Når det viser seg at ansatte har prøvd å si i fra om dårlige arbeidsforhold i en årrekke uten å bli møtt, er det vårt ansvar å sørge for at de ansvarlige tar tak og rydder opp. Noe annet ville vært lovstridig.

En ledelse plikter til å aktiv ta tak i det psykososiale arbeidsmiljøet.

Bakgrunn

Kontrollutvalget bestilte den 06.12.2018 (sak 36/18) en forvaltningsrevisjon av Sandnes ressurssenter, bakgrunnen for bestillingen var at kontrollutvalget vurderte Sandnes resurssenter som et område med potensiell risiko – spesielt med tanke på tjenesteområdets brukergruppe og høye andel avvik.

Rapporten ble ferdigstil august 2019 og heter.

”HMS OG AVVIKSHÅNDTERING VED SANDNES RESSURSSENTER.”

Formålet  med revisjonsrapporten hadde som hensikt å se på hvordan enheten har tilrettelagt for gode arbeidsforhold, sett hen til oppfølging av ansattes arbeidsmiljø, sykefravær, avvik og HMS-arbeid.

Rapporten avdekker flere mangler og i konklusjonen fra revisjonen står det blant annet:

”Når det gjelder arbeidsmiljølovens krav til fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, vurderer revisjonen at dagens verktøy som anvendes, ikke er godt tilrettelagt for å avdekke potensielle utfordringer ved det psykososiale arbeidsmiljøet. I forlengelse av dette ønsker revisjonen å fremheve viktigheten av å få gjennomført systematiske medarbeidersamtaler, som en arena for å sikre at ansattes psykososiale arbeidsmiljø oppleves ivaretatt.”

I dialog med ansatte får vi høre at medarbeidersamtaler er helt fraværende og at ansatte som har vært ansatt i over 10 år enda ikke har opplevd en medarbeidersamtale. De forteller også om dårlig tilrettelegging av personalmøter, manglende oppfølging og informasjon, samt tilbakeholding av informasjon.

Under informasjonsmøte om kutt i stillinger høsten 2019, ble personalet lovet at de skulle ha flere personalmøter og tett oppfølging i prosessen. Dette ble for de fleste både det første og det siste møte før de mottok brev om mulig oppsigelse rett før sommerferien.

Styrings og ledelsesfilosofi – hvordan vil vi ha det?

Vi mener at dette er også en politisk sak fordi den handler om en styrings og ledelsesfilosofi. Det handler om hvordan vi vil at våre ansatte i kommunen skal oppleve arbeidsplassen som trygg, og at det skal være et trygt sted for å si i fra og bli møtt med respekt.

Ansatte på Sandnes ressurssenter har gitt uttrykk for en fryktbasert ledelseskultur.

Videre forteller de ansatte at de ikke rapporterer saker om arbeidsmiljø og arbeidsforhold i fare for represalier og at de ikke vil få vakter dersom de snakker høyt om problemer.

I samtale med verneombud på Sandnes får vi vite at det har vært lite tilrettelagt for å følge opp jobben som verneombud, samtidig som han jobber 100 % som miljøterapeut, han har nå fått 10 % som verneombud etter revisjonsrapporten.

Fra revisjonsrapporten kan vi lese dette,

«Verneombud beskriver at det også er en rubrikk for psykososiale forhold, men siden undersøkelsen ikke er anonym så fanges det ikke opp så mye der»

De ansatte forteller videre at det mest sannsynlig er grovt underrapport i QM+ meldinger vedrørende psykososiale forhold om arbeidsmiljø/arbeidsforhold ettersom det oppleves som en ukultur å si i fra. Dette kan også være en direkte følge av at ansatte ikke opplever å bli hørt.

«Det registres likevel noen utfordringer rundt enhetssleders oppfølging av avvik, da det fremkommer fra både verneombud og revisjonenes observasjoner noe uklart i QM+ rundt HVA enhetsleder har gjort og gitt tilbakemeldinger om.» (Fra HMS OG AVVIKSMELDINGER)

De ansatte forteller om at avstanden mellom ledelsen og de som jobber der er stor og at de ofte føler seg både glemt og holdt utenfor i mange viktige avgjørelser som både involverer brukere, drift og ansatte. Når det gjelder den daglige driften på golvet derimot, er de ansatte overlatt organisering og drift, og mangler ledere som tar ansvar og som sørger for gode systemer og rutiner.

I rapporten ”HMS OG AVVIKSMELDINGER” står det:

«Verneombud beskriver en avstand mellom administrasjon og verneombud, og at  oppfølgingsarbeidet gjøres mer på fagnivå enn administrativt nivå. Revisjonen bemerker at det videre uttrykkes et behov for flere fagmøter, faste husmøter og personalmøter. «

 Ansatte og tillitsvalgt forteller videre om mangel på struktur og dårlig rolleavklaringer med uoversiktlig ansvarsområder. I tillegg til en mangelfull turnus med mange vakante hull skaper dette lite forutsigbarhet både i forhold til ansatte og for brukere på Sandnes.

De nevner blant annet at organiseringen av vaktboka er mangelfull, og retningslinjer for de gruppeansvarlige er uklare. Videre uttrykkes det bekymring for at gruppeledere har fått for stort ansvarsområde når de også fungerer som personalansvarlige.

Sandes har i tillegg mange sykemeldte både blant ledelse og ansatt. Dette gir en dårlig oversikt over hvem som har lederansvar til enhver tid og de ansatte føler at de mister oversikten.

I revisjonsrapporten kan vi lese:

«Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet»

(HMS OG AVVIKSHÅNDTERING VED SANDNES RESSURSSENTER, august 2019)

Hvem sa opp brukeravtalen med Åmli?

Den siste saken vi ønsker å bli orientert om er saken om at Åmli avslutter avtalen med Risør kommune. I samtale med enhetsleder for habilitering og ressurssenter i Åmli, Inge Egil Hauge blir vi fortalt at det IKKE var Åmli som ønsket å trekke avtalen.

Henvendelsen kom like før jul 2019 fra Risør kommune og enhetsleder Cesilie Janette Borge. Der ble enhetsleder Inge Egil Hauge informert om at Risør kommune vil si opp avtalen. Det var i følge ham ikke noe de hadde planlagt.

Både gjennom artikkelen i Aust – Agder blad, datert 14.06.19 ”Kommunen må kutte 40 stillinger i helse og omsorg” og i informasjon til oss politikere har det blitt lagt fram som kuttene er nødvendige og at hovedutfordringen for tjenesten er en kraftig svikt i inntektene etter at to kommuner har valgt å si opp sine avtaler med Risør kommune.

Spørsmål blir derfor:

  • Hvordan skal vi klare og ivareta de ansattes psykisk helse i nedbemanningsprosessen?
  • Hvordan skal vi snu en ukultur som har pågått i årevis, der ansatte ikke tør å si i fra og at dersom de sier i fra opplever å bli straffet?
  • Hva må Sandnes gjøre annerledes for de ansatte skal føle seg delaktige i prosesser som angår dem og sine brukere?
  • Hvilke grep må til for å gjøre avstanden mellom leder og ansatt kortere?
  • Hvordan kan tillit gjenreises etter så mange år?
  • Hvorfor ble saken lagt frem til oss politikere og ansatte som at det var Åmli som ønsket å trekke avtalen, når vi i ettertid forstår det som at det er Risør kommune som ønsket å si opp avtalen?
  • Er det ikke kommunens intensjon om å opprettholde arbeidsplasser i kommunen vår?
  • Hvorfor kom dette ønsket fra Risør kommune akkurat nå, når vi trenger inntekter?