Vidar Iversen er lærer og skolepolitiker for Risør Rødt. Han har sendt oss dette leserinnlegget om Norges rolle i Sikkerhetsrådet.

FN 75 år og fra nyttår tar Norge sete i Sikkerhetsrådet

For 75 år siden i dag, 24.oktobe, trådte FN-pakten i kraft. Norge var blant de 51 land som undertegnet avtalen/traktaten. Norge har i alle disse årene vært en lojal og viktig bidragsyter i dette kollektive fredsprosjektet, gjennom store økonomiske bidrag og vilje til å stille soldater til fredsbevarende oppdrag. Norske kvinner og menn har innehatt ledende verv i organisasjonen og FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene ledes nå av Erna Solberg. Mange av målene allerede er oppfylt i Norge, men det gjenstår mye arbeid.

I FN har Folkeretten, fredsdiplomatiet, kvinners deltakelse, beskyttelse av sivile, klima og sikkerhet vært viktige prioriteringer for Norge.

Norge har hatt plass i Sikkerhetsrådet fire ganger tidligere og ble i sommer innvalgt for en ny to års- fom nyttår, 2021 – 2022.

Norge tar sete i FNs øverste organ for å ivareta norske interesser og for å bidra til internasjonalt samarbeid ved «å bidra til å løse krig og konflikter (…) som skaper fattigdom, nød og migrasjon».

Men det er beklagelig at regjeringen samtidig velger å redusere bevilgningen til «Fred, sikkerhet og globalt samarbeid» med rundt 180 millioner kroner på neste års statsbudsjett.

Det innebærer bl.a reduksjon i bevilgningene til FN-fredsoperasjoner med 34 millioner kroner, som utgjør hele 45 % kutt!

Kuttet kommer samtidig som koronapandemien har stukket kjepper i hjulene for FNs fredsbevarende operasjoner. «UN Peacekeeping»´s aktiviteter er betydelig redusert det siste halvåret, der kun de mest kritiske funksjonene har vært operative.

– Midlene FN har til fredsbevaring har gått drastisk ned over tid. En videre svekking av FNs fredsbevarende styrker vil gi flere konflikter og koste verdenssamfunnet mange ganger prisen for fredsbevaring. Dette burde være en norsk hovedprioritet, sier sjefen ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Henrik Urdal, til Bistandsaktuelt, 13.10.20.

I sin utenrikspolitisk redegjørelse for Stortinget 05.03.19 sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide at  de lange linjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast.

En av disse linjene, –  og som det er bred støtte til i Stortinget, – er å jobbe for en bedre organisert verden. Det skal skje gjennom FN, Nato, Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, OSSE, Europarådet, Verdens handelsorganisasjon og Den internasjonale straffedomstolen.

Men « ..den linja som ligger mest fast i norsk utenrikspolitikk, er dessuten ikke FN-sporet, men Nato-sporet. Norge har vært USAs lojale støttespiller i mer enn et halvt århundre. Vil Norge i det hele tatt ha en selvstendig rolle i sikkerhetsrådet, eller vil vi følge USA i ett og alt? Det er fortsatt høyst uklart hva Norge vil gjøre med plassen, utover at det antas å være i vår interesse å dele bord med de store.», skriver redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, 16.06.

– Hvis Trump blir gjenvalgt, blir det nesten uutholdelig. Trumps utenrikspolitikk er så på kollisjonskurs med norske utenrikspolitiske interesser at det vil bli helt håpløst for Norge, sier tidligere presseråd ved Norges FN-delegasjon i New York, Tove Gravdal, til samme avis, 16.06)

På Stortinget vil Rødts Bjørnar Moxnes fremme forslag om å innføre en midlertidig ordning om større åpenhet om utenriks- og forsvarspolitikken mens Norge har plass i Sikkerhetsrådet «..for at Stortinget skal kunne utøve sin kontrollfunksjon over regjeringens politikk, men også for å sikre den nødvendige tillit til og forankring av norsk politikk om de spørsmål som i aller størst grad angår det norske folk: fred og sikkerhet i en usikker verden.»

– Hemmeligholdet om utenriks og forsvar har økt under denne regjeringen. Mer åpenhet og demokrati skaper tillit og forankring, og det trenger Norge i Sikkerhetsrådet de neste årene, sier Moxnes. Rødt foreslår også at regjeringa en gang i halvåret redegjør i Stortinget om sentrale saker som Sikkerhetsrådet har eller skal behandle.

Men jeg er stygt redd for at forslaget blir nedstemt, slik det gikk med forslaget om å be regjeringen stanse all eksport av våpen og forsvarsmateriell til Tyrkia inntil den væpnede konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan opphører. Lojaliteten til USA og Nato-alliansen telte nok mer enn det å iverksette sanksjoner mot et krigførende medlemsland.

Regjeringas troverdighet om å bidra til å løse krig og konflikter står ikke til troende. Bedre blir det neppe når Norge tar sete i FNs høyeste organ fra nyttår.

Vidar Iversen, lærer og skolepolitiker for Risør Rødt