Seniorturene i Risør tok denne uken turen til Sannidal hvor og ble blant annet møtt av en oversvømmelse der de hadde planlagt å gå.

Tekst og foto: Thomas Juell

Tur til Sannidal, 28.okt 2020

Glade turgåere av den eldre garde samlet seg under en blå himmel, som vanlig på parkeringsplassen ved Circle K. Denne gangen skulle vi litt lengere vekk enn vi har vært på en stund, til Telemark og Sannidal.

16 av oss fikk plass i 4 biler og etter ca 40 km kom vi til Fikkjebakke, senter for Kragerø Næringspark. Her har det skjedd en rivende utvikling i de senere år, rundt 30 bedrifter og 300 arbeidsplasser er der i dag og med god plass til flere. Det farmasøytiske firmaet Weifa AS, som sikkert mange kjenner til, ligger også der.

Derfra kjørte vi videre, forbi et bobilhotell, for øvrig drevet av drangedølinger, og opp til Kvennvann hvor vi parkerte. Den opprinnelige ruten vi hadde planlagt ble lagt på skraphaugen kvelden før, da alt regnet vi har hatt i det siste ville gjort denne turen til en våt og myrete fornøyelse.

På Krokjenn ble vi mottatt av en lokal kjentmann, Knut Rinde, som var et oppkomme av gode fortellinger om området og de menneskene som en gang bodde der. Han var vår guide under hele turen og fikk som fortjent en god flaske vin som takk for innsatsen. Nå gikk vi på et godt og fast underlag som benyttes til kjørevei om sommeren og skiløype om vinteren. Selve området var meget godt oppmerket, med skilt og karthenvisninger flere steder.

Steder som Hovstølen, Jambakkmyra og Andersmyra var tidligere husmannsplasser som Knut kunne fortelle mye om. For ca 150 år siden bodde det minst 50 – 60 mennesker i dette området som ble kalt for Krokheia. Rundt 15 barn var det også og vi kunne ikke hjelpe for at vi tenkte på den lange og vanskelige skoleveien disse barna hadde gjennom skauen og ned til Mo skole.

Her var det naturen som gjaldt, litt jakt og fiske, noen små lapper med poteter og korn, hadde også egen kvern. Men det var nok smått. Da den eneste kua på Andersmyra døde, ble det smalhans. Familien tok med seg rubb og rake, til og med huset som de satte opp igjen i Kil, som den gangen var større enn Kragerø. Hovstølen er i dag blitt til en speiderhytte, mens andre er nesten borte, bare tuftene er igjen.

Vi hadde tenkt oss opp til Spellmannsfjellet, men kun 900 meter unna ble vi stoppet av en oversvømmelse. Så vi endte i stedet opp på Jambakkmyra, som i dag har blitt en turisthytte. Riktignok ikke den samme bygningen, denne ble innviet i 1967.

Gamle Anne Jambakkmyr blir fremdeles husket, siste søndag i oktober blir hennes dag feiret, da serveres det Jambakkmyr suppe etter en gammel oppskrift til minne om henne.
En flott tur i et flott landskap, dette gav mersmak.

Riktignok begynte det å regne igjen, men da hadde vi allerede kommet frem til bilene, klar for hjemreisen. Som en forandring kjørte vi Gamle Sørlandske et stykke, den går jo nesten parallelt med E 18, og hjem kom vi.