Seniorene har vært ute på tur igjen, og vi har mottatt denne tekste fra år faste turrapportør.

Tekst: Thomas Juell  Foto: Grethe Stensen og Thomas Juell

For en dag dette var. Riktig temperatur og knallsol var på vår side, der 21 glade seniorer bilte langs Gjerstadvann etter å ha tatt av fra Circle K.

Vi fulgte 418 forbi Nesbru, Gjerstad stasjon og Gjerstad kirke og den kjente Holmen gård. Videre passerte vi på vår høyre side veien inn til Hamrefjell, et annet godt mål for fotturer. Etterhvert gikk Gjerstadveien over til å bli Felleveien, da visste vi at vi nå var i Telemark. Vi tok så av til venstre ved Felle dagligvare og kjørte opp Skålivegen til vi kom til  Velausvegen. Her blir det etter aktiviteten å dømme mange nye hytter etter hvert.

Vi kjørte vel en km til, opp bratte bakker med mange svinger til det ble full stopp ved en liten myr. Der heftet vi ryggsekkene og begynte å gå oppover.

Det var en lett stigning, en fin blåmerket sti gjennom et småkupert område. Det var i det hele tatt mange myrer i området, det sviktet litt i fuktig grunn der vi gikk. Pussig område forresten, vi passerte flere blankskurte områder overstrødd med sten i alle størrelser, skulle tro at Vedlaus-trollene hadde moret seg med å kaste «ball» i gamle dager. Der var også mange småvann i området, kunne så vidt skimte Tangetjønn på veien opp.

Toppen nådde vi lett, Vedlausfjell ligger på 517 m.o.h. med en nydelig utsikt i alle retninger. Vi kunne riktignok ikke se Risør fra der vi stod, men havet lå der. De som gikk nærmere pynten kunne se rett ned i Øytjønn der vannet lå som en lang, tynn fjord langs med Vedlausfjell. Kommer navnet fra mangel på trær tro?

Bak Vedlausfjell var det kullbrenning og der finnes fremdeles merker etter kølabonner. I sin tid ble all skogen langs Vehusåna kappet ned til kullved. Kullene ble kjørt med slede med hest på vinterføre ned til Eikelands Jernverk.

Vi tuslet også en tur langs kammen på fjellet for å finne «postkassen» hvor den boken lå som vi kunne skrive våre navn i. Dette var en topptur som hadde nummeret 12021 og var en dag hvor det lønte seg å ha med kikkert.  Utsikten var spektakulær i alle retninger. Flotte fjell og krokete furutrær. Bare det og sitte og nyte den medbrakte matpakken i slike omgivelser var en bonus i seg selv.

John Thomas kunne glede oss med en god historie fra hans yngre dager da han lokket av huldras ljom løp etter henne i disse områdene men uten hell.

Takk til alle som ble med, spesielt Inger Johanne!

Neste uke går turen til Jegertunet. Obs med bespisning!