Per Kristian Lunden (Ap) er ordfører  i Risør og styreleder i det interkommunale plansamarbeidet (IKP) Grimstad-Bamble, og har sendt oss dette leserinnlegget om de siste innspillene om E18-utbyggingen.

Nye Veier og gamle veier

Nye Veier vil flytte opp klima, bærekraft og natur som mål for framtidas veibygging. Målet er mer gjenbruk av eksisterende E18 gjennom våre kommuner. Gamle veier skal få nytt og forlenget liv. Veldig bra! Men vi må kombinere nysatsingen med hovedmålet om å få en ny og trygg firefelts E18 som sikrer god og rask framkommelighet både for privatbiler, busser, gods og varetransport.

Nye Veiers gjenbruks-strategi vil utvilsomt bli et godt svar på mange av de høringsinnspillene som nå gjøres ferdig før høringsfristen 15. september. Høringen gjelder reguleringsplan for den 54 kilometer lange E18-strekningen gjennom seks kommuner fra Tvedestrand til Bamble.

Planforslaget legger en stor del av veien i relativt uberørt skogsterreng. Spørsmålet er naturlig å stille seg: Hvorfor ikke heller gjenbruke og utvide veien der den ligger? Der er det allerede gjort inngrep i naturen, her har vilttrekk og turveier fått en tilpasning til vei og bebyggelse og sannsynligvis sparer vi både penger og klima ved gjenbruk framfor nybygging. Flere av E18-strekningene er også bygget langt utpå 2000-tallet og framstår for de fleste som «ny vei» med god bredde og framkommelighet. Ett eksempel er E18 på strekningen mellom Akland og Brokelandsheia som ble åpnet i 2004 etter en investering på vel 400 millioner kroner.

Klima, natur – og penger

Mange av innvendingene som vil komme om inngrep i uberørt natur i høringsperioden kan løses, i første rekke ved å legge mer av veien i tuneller og over bruer. I tillegg kan under- og overganger for vilt gjøres mange og brede. Problemet er at dette koster mye penger, totalt langt over de 11,3 milliarder Stortinget har bevilget til veibyggingen. I tillegg kan bygging og drift av tunneler og bruer i seg selv forverre klimaregnskapet.

Nye Veiers direktør for planlegging og drift Finn Aasmund Hobbesland skriver i Agderposten og Fædrelandsvennen fredag 10. september om Nye Veiers strategi for en sterkere satsing på klima og bærekraft. Det er en strategi som passer inn i internasjonale, nasjonale og lokale klimamål. I handlingsprogrammet for Regionplan 2030 heter det blant annet: «Regionplan Agder 2030 tegner et fremtidsbilde der Agder er en foregangsregion for reduksjon av klimagassutslipp med minst 45 prosent gjennom elektrifisering av hele transportsektoren. Natur- og landbruksområder er ivaretatt for fremtidige generasjoner, og er en del av regionens ressursgrunnlag og identitet. Naturmangfoldet og leveområdene til sårbare arter er ivaretatt, kulturlandskapet holdes i hevd, og landbruket produserer mer enn tidligere.»

FNs rapporter om klima og naturmangfold viser at vi må handle nå for å oppnå de klima-effekter vi ønsker i 2030. Det mye omtalte grønne skiftet må medføre at hensyn til klima og miljø skyves opp i prioritering. I noen tilfeller som absolutter. Andre hensyn må utforskes og avveies etter dette. Innen samferdsel vil mye endre seg ved elektrifisering av bilparken, inkludert busser og lastebiler. Men beslag av uberørt natur kan vi ikke elektrifisere oss bort fra. Her må det gjøres valg når det planlegges.

Positive, men avventende

Styret i det interkommunale plansamarbeidet for E18 på strekningen fra Grimstad til Bamble har gitt en foreløpig positiv, men likevel avventende, respons på «gjenbruks-linja». Høringen nå skal forholde seg til planen som i slutten av juni ble lagt ut på høring og som er arbeidet med over to år. Noen kommunestyrer vil i et tilleggsforslag si tydelig at de ønsker en alternativ utredning som i større grad ivaretar natur og klima gjennom mer gjenbruk av dagens E18. Dette er blant annet tema i Risør bystyre tirsdag der tilleggsforslaget er med i innstillingen fra miljø og teknisk utvalg. Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder: Risør stiller seg bak Nye Veiers initiativ og ønske om en alternativ utredning av E18 gjennom kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand som gjennom gjenbruk og utvidelse av eksisterende E18 i større grad ivaretar klima- og naturhensyn. Utredningen må resultere i alternative planutkast som kan vurderes i forhold til det nåværende planutkastet.

For styret i plansamarbeidet er det viktig å få fram en grundig beskrivelse og vurdering av gjenbruks-alternativet. De potensielt positive klima-effektene må også regnes på og komme tydelig fram.

Må være firefelt

Styret var også, da Nye Veiers nye strategi ble presentert på Søndeled 1. september, helt tydelige på at målet for veiutbyggingen er en fire felt motorvei på hele strekningen. Fartsgrensen bør være 100 kmt. En firefelts motorvei har vært landsdelens prioriterte mål i mange år. Det er også Stortingets mål da de i våres vedtok finansiering av veien. Det må arbeides med vei-normaler og krav til hvordan firefelts veier skal bygges, men gjenbruks-tanken må ikke drives så langt at vi får en vei som ikke møter verken dagens eller framtidas behov. Det vil ikke bare gå utover framkommelighet og trafikksikkerhet, men også regularitet for busser og godstransport. Næringslivet vårt er helt avhengige av at varer sendes og mottas på tida. Kollektivtransport med buss vil bli mye viktigere både for arbeidsreiser og langturer. Da er det viktig at bussene følger tidstabellen og når fram til reisemålet raskt og pålitelig.

Utfordringen blir dermed å lage en alternativ vei-plan som både sikrer mer gjenvinning av gammel vei, og dermed klima- og naturgevinster, samtidig som vi planlegger en vei for framtida – i alle fall i et 50-årsperspektiv. Det vil bli utfordrende og kreve evne til å inngå kompromisser. Vi ser allerede nå at ikke hele dagens E18 kan gjenbrukes på strekningen. Det vil si at vi igjen må vurdere inngrep i grender, boligområder og verdifull natur. Slike avveininger er alltid smertefulle sett fra et innbygger-synspunkt. Vi politikere må avveie hensyn og interesser på et samfunns-nivå.

Gammelt blir nytt

I tillegg må vi arbeide politisk for å tilpasse vei-normalen, altså reglene for hvordan veier skal bygges, til «gammel» standard, slik for eksempel den 39 kilometer lange strekningen mellom Grimstad og Kristiansand ble bygget i 2009.

Vi står altså foran en interessant høst og vinter der vi må definere på nytt begrepene gammelt og nytt for veibygging. Det nye er ikke alltid bredere, raskere, dyrere og det gamle kan oppgraderes og tilpasses til den nye tid. En tid der klima og naturinngrep bare blir stadig viktigere.

Det interkommunale plansamarbeidet for en så lang og viktig veistrekning er helt nytt i Norge. Kanskje veistrekningen også kan bli et pilot-prosjekt for en framtidig veibygging der klima og natur blir viktigere uten at vi mister hovedmålsettingen om den positive nærings- og samfunnsutviklingen en ny E18 vil gi oss?

Per Kristian Lunden, ordfører (Ap) i Risør og styreleder i det interkommunale plansamarbeidet (IKP) Grimstad-Bamble.