Vi har mottatt dette leserinnlegget fra Vidar Iversen (R).

Flere læreplasser og en mer praktisk skole.

Regjeringa Støre vil opprette flere læreplasser og kvalifisere yrkesfagelever til læreplass. Det vil hjelpe yrkesfagelever som sliter med å få læreplass i bedrift. Det gjelder særlig elever med høyt fravær, mindre gode karakterer og gutter med minoritetsspråklig bakgrunn.

Regjeringa foreslår også å øremerke midler til videreutdanning i praktiske og estetisk fag.

– Regjeringen ønsker […] å styrke plassen til de praktiske og estetiske fagene i skolen. Vi starter med å omprioritere midler satt av til videreutdanning, slik at lærerkompetansen i disse fagene blir høyere, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Med økt kompetanse til lærerne i praktiske og estetiske fag, vil kvaliteten på opplæringa forbedres. Det vil også bli lettere å arbeide aktivt med grunnleggende ferdigheter også i de praktiske og estetiske fagene, skriver regjeringa på sin hjemmeside.

Dette er positive signaler. Skal skolen bli mer praktisk innrettet må elevene allerede fra 1. trinn møte kompetente lærere i kunst og håndverk og gis muligheter til å oppøve praktisk håndlag gjennom variert arbeid med verktøy og materialer.

«Å bruke hendene er jo ikke noe man bare gjør, det krever veiledning og motivasjon fra noen som vet hva de driver med», sa Jonas Gahr Støre i intervju i tidsskrifet FORM i 2015.

Allerede etter 2. trinn er målet «at elevene skal kunne bruke håndverksteknikker og håndverktøy i utforming av tre, leire og tekstil på en miljøbevisst og trygg måte.»

Hvis elevene først på 8. trinn får tatt i en hammer eller ei sag, er det lite sannsynlig at de velger yrkesfag på videregående.

Stadig færre velger yrkesfag, selv om jobbmulighetene er store og lønna er god. SSB har beregnet at Norge vil mangle ca 90.000 fagarbeidere i 2040. Vi kan ikke sette vår lit til at det kun er håndverkere fra EØS-området som skal bygge landet vårt. Dessuten har vi en håndverks- og kulturarv vi skal ivareta og forvalte.

I dag er det slik at det er den enkelte skoleeier og rektor som tar avgjørelser som får betydning for hvordan de praktiske og estetiske fagene forvaltes. Noen prioriterer gode rammevilkår, mens andre ikke gjør det.

Det blir ikke mye praktisk arbeid med verktøy og varierte materialer dersom læreren har opptil 30 elever om gangen, ikke har studiepoeng i faget eller ikke har tilgang på godt utrusta verksteder.

Interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen som jobber for å fremme kunst-og håndverksfaget i skolen, har over lang tid frontet kravet om at det må være maks 15 elever pr. undervisningsgruppe. Dette for at elevene skal få den rettledningen de trenger for å nå kompetansemålene og ut fra HMS-hensyn. Og hver skole må utrustes med egnede verksteder med tilhørende verktøy og materialer.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringa at den vil iverksette en ungdomsskolereform som « skal gi elevane i ungdomsskulen meir praktisk læring og førebu dei til både yrkesfaglege og studieførebuande vidaregåande opplæring. Det må leggjast til rette for at skulane har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetodar i alle fag.»

Regjeringas satsing på å styrke yrkesfagene blir dessverre for defensiv og uforpliktende når den ikke tar grep om det største hinderet: Fraværet av nasjonale standarder for gruppestørrelse og utrustning av verksteder.

– Vi må rette opp i samfunnets syn på håndverk og praktisk arbeid, sa Jonas Gahr Støre i nevnte intervju med FORM i 2015. Nå har regjeringa sjansen, hr. Statsminister! Øk kompetansekravet for å undervise i kunst og håndverk, innfør en nasjonal norm for gruppestørrelse og utrust alle skoler med egnede verksteder!

Vidar Iversen, Sløydlærer og skolepolitiker for Risør Rødt.