Denne ukens Seniortur var til Sannidal. Her er en rapport i ord og bilder fra Thomas Juell.

Seniortur til Sannidal 17. november

19 glade turgåere av den eldre garde samlet seg under en blå himmel, som vanlig på parkeringsplassen ved CircleK. Denne gangen skulle vi litt lengere vekk enn vi har vært på en stund, til Telemark og Sannidal.

Etter ca 40 km kjøretur kom vi til Fikkjebakke, senteret for Kragerø Næringspark. Her har det skjedd en rivende utvikling i de senere år, rundt 30 bedrifter og 300 arbeidsplasser er der i dag og med god plass til flere. Det farmasøytiske firmaet Weifa AS som sikkert mange kjenner til, ligger også der.

Lokal guide

Her ble vi mottatt av en gammel kjenning, Knut Rinde, som alltid er et oppkomme av gode fortellinger om området og de menneskene som en gang bodde der. Han var vår guide under hele turen og fikk som fortjent en god flaske vin som takk for innsatsen.

Så kjørte vi videre, forbi et bobilhotell, forøvrig drevet av Drangedølinger, passerte Kvennvann hvor vi har parkert tidligere og fortsatte opp til parkeringsplassen ved Jambakkmyra.. Derfra kunne vi gå på et godt og fast underlag for en kort tid, en strekning som benyttes til kjørevei om sommeren og skiløype om vinteren. Selve området var meget godt oppmerket, med skilt og kart henvisninger flere steder.

Steder som Hovstølen, Jambakkmyra og Andersmyra var tidligere husmannsplasser som Knut kunne fortelle mye om. For ca 150 år siden bodde det minst 50 – 60 mennesker i dette området som ble kalt for Krokheia. 18 barn var det også den gangen og vi kunne ikke hjelpe for at vi tenkte på den lange og vanskelige skoleveien disse barna hadde gjennom skauen og ned til Sannidal og Mo skole.

Smalhans da kua døde

Her var det naturen som gjaldt, litt jakt og fiske, noen små lapper med poteter og korn, da særlig ved Treskaråsen der de også hadde egen kvern. Men, det var nok smått. Da den eneste kua på Andersmyra døde, ble det smalhans. Familien der tok derfor med seg rubb og rake, til og med huset som de satte opp igjen i Kil som den gangen var større enn Kragerø.

Mye is ble produsert i området rundt Kil, nærmere ¼ av all is som ble skipet ut av Norge kom herfra. Rundt 34 steder konkurrerte om å produsere is til det store utland.

Vi hadde også tenkt å svippe innom Hovstølen som er i dag blitt til en speiderhytte, mens alle de andre husmannsplassene er nesten borte, bare tuftene er igjen, men det ble med tanken. Kanskje neste gang.

Spellmannsfjellet

Vi ville helt opp til Spellmannsfjellet denne gangen, for sist ble vi stoppet av en liten innsjø på veien, takket være mye regn. Vått var det nok fremdeles, mange myrer bortetter så vi nærmest trippet avgårde med «tungen rett i halsen» der vi balanserte på gamle og sleipe jernbanesviller og noen meget lange planker ved utkanten av Fjellmyra. Litt kronglete oppover og nedover var det nok også, men frem kom vi og for en utsikt som ble oss til del.

Spellmannsfjellet er 266 m høyt, noe som ga oss anledning til å se lenger enn langt, først Store Grøtvann, vannkilden til Kragerø, og videre mot selve Kragerø og fyret på Jomfruland. De med gode øyne påstod at de til og med kunne lese navnet på Danskefergen der den seilte forbi.

Her ble medbragt mat og drikke inntatt, sittende midt i den flotteste storstue som naturen kunne oppbringe.

Flott tur

På returen gikk vi innom turisthytta som har ligget der lenge, men riktignok ikke den samme bygningen. Denne ble innviet i 1967.

Gamle Anne Jambakkmyr som bodde her på plassen blir fremdeles husket som en kløpper til å bake flatbrød rundt om på gardene i gamle dager. Siste søndag i oktober blir hennes dag feiret, da serveres det Jambakkmyr-suppe etter en gammel oppskrift til minne om henne.

En flott tur i et flott landskap, dette gav mersmak. Det er rart med disse onsdagsturene, det kan regne helt frem til oppmøte, men så titter solen frem. Så også i dag, knallvær fra start til mål.

Neste uke blir det oppmøte som vanlig på CircleK, men hvor? Det får vi vite der.