Takk til alle dere som samvittighetsfullt kastet all søpla i søppelkassene hvor den hører hjemme på 17. mai. Til alle dere andre: Hvorfor gidder dere ikke?

Tekst og foto: Tore Myrberg

Vi gjør oppmerksom på at dette er artikkelforfatters egen meningsytring

Feiringen av 17. mai i Risør sto til terningkast 6 på alle områder unntatt ett. For dagen derpå handlet for mange om å rydde opp etter andre.

For mens 17. mai var en dag hvor smilene satt løst, og hvor vi endelig kunne feire vår frihet sammen med alle andre, kom 18. mai som et bevis på at vi må skjerpe oss.

Mange steder rundt i byen lå det søppel spredd utover, og med det en mengde avfall som vi ikke ønsker skal havne i naturen. Vi må da klare bedre enn dette?

Et felles ansvar

Jeg er egentlig ikke en mann som ønsker et samfunn hvor man forbyr det ene og det andre, men på et område blir jeg mer og mer sikker. Det trengs strengere regler rundt forsøpling. Og da helt ned til personnivå.

Vi kan ikke være bekjente av holdninger hvor man bare lar søpla være selv om det er søppelkasser noen meter unna. Mange er flinke, ja jeg vil si de aller fleste er flinke. Men, de som ikke bryr seg setter så alt for tydelige spor.

Ispapir og isbeger, flasker og bokser, snus og sigarettstumper, ødelagte leker… Lista over hva man kunne finne i Risørs gater 18. mai er lang. Det virker som om det ikke betyr noe hvordan det ser ut, bare «jeg» slipper å gå fem meter for å kaste noe i en søppelkasse.

Nå skal det sies at Risør kommune kunne vært flinkere til å få plassert ut flere søppelkasser, men det var ikke her problemet var denne gangen. Søppelkassene sto der, men likevel fløyt det søppel.

– Vannballonger bør forbys

Litt av holdningen opplevde jeg selv på besøk i Hollenderhagen, hvor noen hadde åpnet en pakke vannballonger slik at det lå igjen en del av disse på bakken. Noen gutter tok opp disse for å fylle de. Da den ene hadde problemer med å fylle en, bare kastet han den på bakken igjen, selv om søpla var kun en armlengde unna. Da handler det om holdninger.

Den samme type vannballonger ble kastet ivrig mot russebussene. En plastvare kun ment til å sprekke, noe som gjør at restene ligger igjen. Deretter er veien kort ut i havnebassenget som nok et tilskudd til et allerede for forurenset hav.

Vi har heldigvis blitt kvitt heliumballongene i Risør, nå synes jeg vannballongene kan stå for tur. I hvert fall fram til man lager noen i naturmaterialer som er selvoppløsende på kort tid og ikke skader naturen.

Sommeren for tur

Det som gjør det hele litt ekstra skremmende, er at vi i Risør i fjor sommer hadde et søppelproblem. Det vil si, det har vi hatt i mange år.

Er virkelig gater hvor det ligger søppel og flyter det vi ønsker å vise turistene som kommer til Risør? Tror vi at de hvite husene skinner så flott at ingen legger merke til forsøplingen?

Jeg fikk en gang som barn høre at den enkleste måten å rydde på er å la være å rote. Da minsker mengde som må ryddes vesentlig. Slik må vi både tenke selv og lære nye generasjoner at det er med forsøpling også.

Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for de som har som vane å plukke med seg søppel når de går tur. Men, skal vi ikke gjøre en innsats slik at de blir «arbeidsløse» på sine turer gjennom byen? Skal ikke du og jeg lage en avtale om at fra nå av tar vi og går de meterne ekstra for å få søpla dit den skal?

Jeg er med!