Det er en spent Knut Henning Thygsen som lørdag entrer scenen på Stand By for å snakke om sin nye bok «Arr». En roman han har brukt seks år på.

Tekst og foto: Tore Myrberg

Det er hele 24 år siden Thygesen sist lanserte en roman, da han ga ut «Skanser». Ikke rart at det kribler litt ekstra.

– Jeg er veldig spent, særlig fordi en utleverer seg sjøl når en skriver en roman. En gjør seg sårbar. Romanen handler på ingen måte om meg, men når en skriver henter en fra eget liv, jeg henter fra ting som jeg på en eller annen måte har fått et inntrykk av bare i et øyeblikk eller blitt kjent med gjennom et livslangt liv, eller hørt fortalt, sier Knut Henning Thygesen.

Historien om et vennskap

Han er også spent på boka «Arr» har en verdi når andre fordyper seg i romanen.

Jeg er jo litt usikker da, på om dette er noe, om det jeg har levert har en verdi. Av og til synes jeg det, av og til er jeg kritisk. Sånn har det bølga mens jeg skreiv også. Men jeg har, det meste av tida, likt det jeg har fått til. Det må jeg innrømme. Og uansett har jeg gjort så godt jeg kan, jeg har anstrengt meg mye. Så får jeg la det stå til, mens jeg drømmer om at boka vil gi en god lesestund for mange.

Noe stort resymé av innholdet skal vi ikke ta med her. Da får heller folk selv legge turen til Stand By lørdag klokken 14, hvor Thygesen skal presentere boka. En liten pekepinn på innholdet gir han her:

– Historia om et varmt vennskap mellom to gutter, to menn med veldig ulik bakgrunn, der rammen for det meste av romanen geografisk er en liten sørlandsby og i tid det meste av 1900-tallet.

Mye å kjenne igjen

Det at boka har tatt seks år å skrive, har sin helt klare grunn. For Thygesen ønsker å framstille personene i boka som hele mennesker.

– Den tida måtte det ta for meg, for å bli godt nok kjent med personene i historia, for å gi dem sine personligheter. Det har vært viktig for meg å gi et sammensatt, menneskelig bilde av de to og de andre som er med i romanen. De måtte bli sammensatte personligheter, hele mennesker.

For de som husker «Skanser», så var den lagt helt konkret til Risør. Denne gangen er det ikke like tydelig, samtidig som det vel egentlig er det likevel.

– Ja, for alle som kjenner Risør, vil det være mye å kjenne seg igjen i. Risør nevnes ikke, men for meg har det vært viktig for å skape levende bilder å ha konkrete steder å forholde meg til. Boka skal kunne leses helt uavhengig av om man kjenner Risør. Boka er en roman, steder og personer er dikta opp, det likner på virkeligheten, men er ikke virkeligheten. Det er fiksjon, en oppdikta historie, avslutter Knut Henning Thygesen.